Cathy's side

"Tenn et lys for alle de som ikke har blitt sett, og dermed igronert av samfunnet. La det brenne av empati, omsorg, medfølelse, og kjærlighet. La veken i midten være aksept, som aldri blir glemt. La det bli plasert i alle verdens land, også de som blir regnet som jordas ytterpunkter; og som ofte blir glemt. La de minne oss om at det er lov og akseptabelt og være annerledes; det finnes på ingen måte skam i det. Det å tørre å vise sin virkelig identitet, burde bli verdsatt; ikke bli sett ned på. Det hadde vært en dønn kjedelig verden hvis alle hadde vært like..”

“Livet er en kamp, men også en gave. Alle må vi kjempe for å overleve, men den dagen vi vinner; blir livet til en gave. Tenk på alle de i verdens ytterpunkter som ikke en gang får startet livet sitt. Vi er heldige, vi som i hvert fall får opplevd hva livet er, og hva livets gleder og sorger vil si. Vi som får leve lenge nok til å velge våre veier; burde være glade for det. Vi kan selv bestemme hvilken vei vi vil gå, og med det også ha en innflytelse på hvordan livet vårt vil bli. Grip sjansen!

Plutselig så slo det meg, hvorfor haster alle som går forbi meg av gårde; i en fart langt over speed limiten? Hvorfor danser de bortover gulvet med forhistoriske fottøy, i sin helt egne dans? Ett trinn hit, ett dit, og ett rundt, stopp, chachaca, rundt, ned i bukselomma, og opp, bukke, gi, ta i mot, rundt, stopp, bukk, trinn fram, bak, og stopp. Du står plutselig midt ute i øde, med en billett du ikke aner hvordan du fikk tak i. Dansen var i hodet ditt, det var bare automatikk i hele greia. Var det sjela di som viste hva du skulle gjøre? Telle, 1…. 2….. 3….. 4….. 5…. Følge med på trinnene, mens du flyr bortover gulvet som en grasiøs fugl. Trinn for trinn blir til slutt en flytende bevegelse, en sammensatt bevegelse av flere komponenter. Plutselig sitter du på flyet til brasil, og tenker deg om. Dansen, dansen førte deg hit. Hva vil dansen føre med seg? Hvis dansen fører deg til Brasil, kan vel viljen føre deg enda lenger? Da kan vel i grunnen du utføre ett mirakel, ett mirakel for deg selv.

Tankene danser bortover veien, veien sjebnen bestemte den dagen de startet sin reise. Innimellom hopper de rundt i sirlige krøller, andre går de bare rett framover. Hvor vil de ende tilslutt? Hvem vet hvor mye du egentlig kan utrette, før du har prøvd av hele ditt hjerte? Den dagen du veit innerst inne at du har prøvd så godt du kan, den dagen blir "standaren" for hva du klarer satt. Ikke før, og heller ikke siden. Den eneste som veit hva som går ann og ikke, det er deg.
Tankene mine danser videre på sin forutbestemte vei, og viser liten evne til å stoppe. Fingrene mine klør etter å skrive, så gjør også sinnet mitt. Jeg veit når jeg har skrivd nok, og har prøvd så godt jeg kan. Til gjenngjeld veit jeg det godt, og inderlig. Den eneste som kan vite det sikkert, er meg. Så… Har du prøvd så hard du kan, og fortsatt ikke klarer det? Legg deg til natta med viten om at du har prøvd, og at ingen; absolutt ingen, kan prøve hardere enn at de gjør så godt de kan. Så, legg hodet på puta, og drøm søtt. For innerst inne veit du, at du ikke kunne gjort mer; enn du allerede har.